Hvordan legge til rette slik at ”teknofobien” blant lærerne forsvinner?

I følge Krumsvik finnes det ikke ”teknofobi ” blant de lærerne på skolene som har lyktes med digitaliseringa. Men hvordan kan jeg som skoleleder legge til rette for at denne fobien forsvinner i kollegiet?

Mange av dagens lærere er innvandrere i den digitale verden og ser ulempene, istedenfor å se fordelene med den. Elevene er innfødte i den digitale verden, og kan mye når de starter på skolen. Og ofte opplever lærere at elevene kan mer enn dem selv.

Tar jeg utgangspunkt i Erstad’s 4 dimensjoner for å lykkes med digitaliseringa, tror jeg at å starte med den første dimensjonen: Basal digital ferdighet er svært viktig. Det er ei forutsetning at de kan håndtere teknologien for å kunne ha nytte av den i læringsarbeidet. Lærerne må få opplæring i bruken. Teknologien bør være lett tilgjengelig og enkel å bruke. Som ledere må jeg være en veileder og støtte i opplæringa. Bruk av lærere som behersker teknologien er også et viktig element, la de kurse og komme med praktiske tips til de andre lærerne, slik at de ser hvordan de kan bruke det i læringssituasjoner.

Er enig med Krumsvik i at vi må gi et sterkere IKT fokus mot å bruke for å lære (som har et sterkere faglig fokus) i stedet for å lære for å bruke (som signaliserer et mer teknisk orientert bruk).

Som leder har jeg tro på at lærerne setter seg inn i elevenes digitale verden, slik at de vet hvordan f.eks facebook, nettby og blogger fungerer. Er det en ide å oppfordre lærerne til f.eks å bli aktive bloggere selv??

Skolen og den digitale læringsrevolusjonen

Begynte med boka av Rune J. Krumsvik:” Skulen i den digitale læringsrevolusjonen”


Krumsvik kaller dagens ungdommer nettgenerasjonen. Dagens ungdom skriv, de blogger, de søker, de konstruerer kunnskap, de kommuniserer, de etablerer nettsamfunn, de har en jungel av nettmedlemskap, de spiller, de finner digitale hjelpemidler, de prøver ut identiteter og har i det hele et mylder av bruksmønster i dette mangfoldige innholdslandskapet.

Den digitale livs verden de unge beveger seg i, fører med seg helt nye former for kommunikasjon, samhandling og identitetsdanning. I følge Krumsvik har Norge i dag en teknologitetthet som plasserer oss i verdenstoppen, og som gjør at unge flest blir fortrulige med teknologien i hjemmet og tidvis i skolen og på biblioteket. Spørsmålet en må stille er hvordan skolen kan ta vare på å utnytte dette potensialet på best mulig måte? Mye tyder på at en må være villig til å endre synet på hva skolen skal være, hvordan læring skjer, og hvilken rolle læreren og eleven skal ha i læringsarbeidet.

Kunnskapsløftet sine pålegg er såpass krystallklare at det er stadig vanskeligere å hoppe tilbake til det teknologifrie gamle og trygge.

Men å bruke gamle metoder og bruke PC-en som ei avansert skrive –og regnemaskin endrer verken skolen eller læringsprosessen .Faktum er at IKT bare har en verdi dersom en som lærer vet hvordan en kan utnytte teknologien faglig. Samtidig må en elev være omgitt av en kompetent lærer og en digital læringskultur der det er lov å lære av hverandre, men og utfordre hverandre om kildebruk, digital folkeskikk med mer.

I følge Krumsvik er kjennetegn ved skoler som har lyktes med dette at læreren har støtte og hjelp fra ledelsen i teknologi bruken sin,” teknofobien” finnes ikke i kollegiet, de lærer av hverandre, de samarbeider, og de merker at Internettet utvider handlingsrommet deres, de utvikler lokale læremidler på Internettet og på denne måten blir IKT institusjonalisert over tid. Et annet viktig element er at skolen har en Internettbibliotekar med kunnskap om gode kilder, kvalitetssikring og fallgruver. Dette hindrer at elevene ”flyt fritt” på Internettet.

Den digitale verden er ikke bare fryd og gammen. Vi bør alle være på vakt mot de negative sidene med Internettet og ha en sunn skepsis til bruken av teknologi i tide og utide. Vi i skolen må være med å lære elevene hvordan de skal bli fornuftige brukere.

Da er vi i gang med modul 7 "IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling"

Dag 2 er i gang på modul 7. Ser ut som skolene er godt utstyrt med
digitalt utstyr, utfordringa er hvordan bruke det i undervisninga.